mandag 2. mars 2015

Utetid til fjells med telt, randonnee og storm i kastene


Det er spennende å dra på tur med nye mennesker. Man blir bedre kjent, både med den andre og seg selv. Det er også en gylden anledning til å dele kunnskap og lære nyttige ting av hverandre. Jeg gledet meg veldig til å dra til Vang i Valdres sammen med Ingebjørg Eitrheim Nondal. Håpet var å få testet ut randonee-utstyr i puddersnø og sol med Jotunheimens tinder som tause tilskuere.

Men YR.no ville det annerledes. Stormen "Ole" var i anmarsj og folk flest var innstilt på innehelg i sofakroken. Det var ikke vi! - Perfekt, tenkte jeg. Vi får krevende forhold, og det er det vi trenger for å teste utstyr og rutiner. Da står vi bedre rustet til fremtidige turer hvor ruskeværet kan komme overraskende. Alle klarer jo å slå opp telt når det er sol og vindstille.


Å hjelpe hverandre frem
Ingebjørg og barna besøker Nila og meg i 2014
Jeg ble kjent med Ingebjørg da hun og de to minste barna besøkte oss på hytta våren 2014. Bjørn, Nila og jeg hadde tatt et år fri for å bo på hytta, nyte fjellet og hverandre. Den helga snakket Ingebjørg og jeg om at vi som er så glade i å være på tur bør hjelpe, inspirere og lære av hverandre fremfor å konkurrere. Det føltes veldig riktig at vi nå skulle på tur sammen.





Ingebjørg fikk med seg familien på 100 turer i 2014 og har samme mål i 2015. Hun er representant for Friluftslivets år 2015, og nå er hun også nominert til Friluftslivets Ildsjelpris. Heia Ingebjørg!


Go-jente
Siden YR.no meldte ruskevær, måtte vi "skru om i topplokket" og justere oss etter forholdene. Det er ikke alltid like lett når man har sett for seg noe helt annet. Jeg var litt forsiktig med å være FOR sprudlende i starten, for jeg liker svært godt å komme til fjells uansett forhold. Men med årene har det gått opp for meg at ikke alle nødvendigvis føler det på samme måte.


Heldigvis stemte magefølelsen: Ingebjørg er blid som en sol, positiv som dagen er lang, og det til tross for at hun ble med på en tur hvor hun måtte utfordre seg selv på nye områder. Resultatet var en lærerik helg i usedvanlig godt selskap. 


Pudder bak hønsehuset
Ingebjørg kom durende med bil fra Odda og jeg kom med buss fra Oslo. Vi kjørte sammen fra Vangsmjøsa og opp til Åsvang – en nydelig grend ved foten av Slettefjell. Det var her Nila gikk i fjellbarnehage det året vi hadde fri. Området er smekk fullt av trivelige og rause bygdefolk, deriblant Susanne som lar oss få parkere ved hønsehuset når vi skal til fjells. Klokka var sikkert 22:30 da vi slo av tenningen, men trur du ikke dama kom farende ut av huset med nybakte, duftende rundstykker som vi skulle få med oss. Helt fantastisk!

Bak hønsehuset til Susanne bøyde vi oss ned for å fikse litt på randonee-bindingene. Med tunge sekker ble tyngdepunktet feil for oss begge og vips, der bikket vi over og lå og kavet i puddersnøen. Vi fniste godt og ble enige om at det må være innafor å teste underlag og grunnforhold før man legger ut på tur. Men det var forsåvidt greit at både Susanne, bygdefolket og hønene så ut til å ha tatt kvelden…









r
Månelys over hvite fjell
Å gå på ski i fjellet om natta er en fantastisk, nesten overjordisk opplevelse. I månelyset kastet vi skygger på snøen og skuet ut over nattlandskap med hvite fjell og vidder. Langt nede i dalen så vi "alve-tåke" og lys fra spredte gårder og bygda Vang. Og over funklet stjernene.

Jøtul-ovnen knitrer så deilig i stillheten. Du sitter på en krakk med saueull langt inne i fjellet og stirrer inn i ilden. Da er det innafor med et glass rødvin selv om det er langt over midnatt. Klokka ble nesten to før vi la inn årene. Vel anvendt tid! I Vang er det viktig å "kosa seg". Vi var her for å nyte, ikke stresse. Dagen etter skulle vi sove ut og legge i vei når vi var klare.



Ingebjørg på vei opp 350 høydemeter til Belgjen









r

Nydelig dag og kveld i "Camp Belgjen"
Utpå fredagen ruslet vi opp fjellsiden med rando-ski og tunge sekker. Det var sol, utsyn til alle kanter og nydelige snøforhold: Hard såle med pudder oppå. Ingenting tydet på at det skulle blåse opp til storm med vind opp mot 26 meter per sekund, men vi visste det var på vei. Derfor gjorde vi selve turen kort: Hytta ligger på 1000 meter og vi skulle bare opp til Belgjen på Slettefjell som ligger på ca 1350 m. Det var bare ca. 2 km å gå.


Belgjen er ei høy snøfonn på 12-15 meter som formes av vinden på samme sted hvert år. Nede i "gryta" er det alltid ly for nordvest-vinden, altså et ypperlig sted å slå opp telt eller grave snøhule. 

Det er flott utsikt mot Golsfjellet, Syndin, Grønnsennknippa, Gilafjellet, Ranastongi, Rankonøse og Grindane i Vang. I vest skimter du og Veslebotnskarvet og Trøymsfjellet i Hemsedal. Tvers over dalen ligger Hugakollen og på høyre side er Vennisfjell og Hensfjell med Haukeberg, Møsåkerkampen, Glupen og den nydelige toppen Mjellknapp.


Teltplass
Vi ble enige om å slå opp teltet mens været fremdeles var bra. Det første stedet vi fant lå nydelig til, men snøen var alt for løs – det var umulig å finne feste verken for snøplugger eller ski. 
Vi valgte et sted lengre ned i Belgjen og her gikk det greit. Snøplugger er ikke nok til å få et telt til å stå – i hvert fall ikke i storm. Vi satte ski i hver ende av teltet. Midt på brukte vi staver, og så noen få snøplugger nede langs bakken på langsidene. Kompakt snø ble så spadd på plass over storm-mattene.


Nydelig kveld




r
Snømur og rasfare

Det tar lengre tid å slå opp telt om vinteren fordi du må grave kuldegrop og snømur rundt teltet i vindretningen. Du må også dobbeltsjekke at bardunene er skikkelig stramme og at alle fester sitter så godt som overhodet mulig. To spader jobber bedre enn en, så på det punktet bør man ikke spare på vekten. Blir den ene tatt av ras er det dessuten helt avgjørende at begge har spade.

Vi så at det var rasfare da vi gravde snømur. Øverst var snøen kompakt og fin, men 15-20 cm under overflaten var det tykke, svake lag av kantkornet snø og begerkrystaller. Slik "sukkersnø" renner av spaden og er umulig å stable til snømur. Lær mer om skred her: Varsom.no og Xgeo.no

I ettertid ser jeg at snømuren var unødvendig. Vinden kom jo susende over fonna, over hodene våre, så det som traff teltet var fokk-snø som virvlet i alle retninger. Det viktigste her var at teltet ikke ble begravet av snø.


Selv om snømuren ikke var nødvendig, så den jo veldig koselig ut!



r
Flyvende tallerken?

Solnedgangen og kvelden var hinsides vakker. Men kveldsturen til Belgjnøse var vi likevel glade for å ha droppet, for vinden økte raskt på. Det beste vi kunne gjøre var å komme oss inn i teltet.
MSR Reactor

Nederst over teltbunnen hadde vi en tykk fjellduk. Oppå den la vi vanlige skumplast-liggeunderlag, og over dem oppblåsbare liggeunderlag. Soveposene var av dun. To prinsesser og ingen erter… ei heller i middagen som besto av Real Turmat. En alternativ meny jeg har god erfaring med, består av potetmos/nudler + rett i koppen + pølsebiter + varmt vann. 

Apropos vann anbefales MSR Reactor 1,7 l gassbrenner med høyeffektiv kjele. Denne karen smelter snø til 1 l vann på 3 minutter og tar liten plass; en liten gassbeholder får plass inni kjelen.





Det ble ingen dyp søvn på oss. Stormen røsket og slet i telt og barduner; det hørtes ut som om vi skulle ta av som en flyvende tallerken når som helst. Jeg mumlet til Ingebjørg at teltet (Helsport Fjellheimen X-treme Camp) hadde vært med Alexander Gamme til sydpolen og at dette måtte være peanuts i forhold.

Tanken om flyvende tallerkener slapp likevel ikke taket, så jeg stakk ut for å kontrollere av barduner, ski og fester. Hele sulamitten sto fjellstøtt. Helsport har en genial stramme-løsning på bardunene som gjør dem enkle å stramme, og er de først strammet til, sitter de.



Morgenstund og white-out

Vi sov til klokka 5 og ble enige om å spise et par brødskiver, pakke sekkene 90% klare, sove litt til og så stå ned fjellet til hytta ved daggry.

Blogger på tur, vill i blikket :-)
Det ble en tøff nedfart med full white-out og sterk vind fra siden. Puddersnøen var blåst vekk og tilbake var store, harde skavler som måtte forseres med tunge sekker. Det ble noen knall og fall.

Det er lett å miste hverandre av syne når det er dårlig sikt, så vi var veldig forsiktige. Jeg kjørte foran og stoppet ofte for å sikre at Ingebjørg fulgte etter. Hele tiden måtte jeg frem med GPSen for å sjekke kursen, og alltid måtte vi dreie for å komme rett på hytta ovenfra. Uten GPS hadde vi ikke funnet frem til hytta, selv om jeg er godt kjent.




Slalombriller er utrolig viktige. Jeg oppdaget på vei ned at mine var ødelagt; lasset var rett og slett knust. Slurv, tenkte jeg. Krise, skrek øynene mine! Vi kom frem, men i etterkant har jeg slitt med pterygium. Dette er en øyekade som "forekommer hyppigst hos personer som tilbringer mye tid utendørs i solrike, støvete eller forblåste strøk. Ultrafiolette stråler, vind eller trekk kan være de avgjørende årsakene til at slimhinnen fortykkes og forandres". Bruk skikkelige solbriller og slalombriller, folkens!


Friskuser






r
Vi hadde så vidt fått foten innafor hyttedøra før stormen virkelig tok av. Det blåste så hytta ristet, og vi var glade for at vi hadde kommet oss ned i tide.



Læringspunkter
Korte test-turer i uvær gir deg erfaringer som kommer godt med på turer hvor dårlig vær kan komme uanmeldt. Treningsturer om vinteren i kuling eller storm må tilpasses etter forholdene:

  • Du må ha erfaring med telting om vinteren fra før eller dra på tur med noen som har erfaring.
  • Turen i seg selv må ikke være lang og krevende; vind, kulde, white-out og snø som pisker mot deg er utfordring nok.
  • Du bør være godt kjent i området slik at du vet hvor det er bra å grave snøhule og slå opp telt.
  • Du må ha nødvendig utstyr og vite hvordan du skal bruke det.
  • Har du liten eller ingen erfaring med å ligge ute om vinteren fra før, bør du ikke dra på test-tur i fjellet når værvarselet er dårlig.

Jeg gleder meg til flere turer med Ingebjørg, både med og uten barn. I et bra team er det raushet og samarbeid som gjelder. Ikke minst er det viktig at begge har lyst til å dra på tur. Dette var en god start!




Turen gikk opp fra hytta til Belgjen og tilbake

    Fornøyde campere




























    Lykke...

    Ingen kommentarer:

    Legg inn en kommentar