lørdag 20. januar 2018

Tips for å ikke fryse på tur i vinter og kulde

Midtre Høgvagltind, Jotunheimen.
Riktig bekledning, bra utstyr og gode beslutninger underveis kan redde turgleden. Det er også avgjørende for sikkerheten, særlig i vinterfjellet hvor været skifter raskt. Her er mine tips for å ikke fryse på kalde dager. 

Jeg lenker til utstyr jeg er fornøyd med og bruker mye. Dyre klær er ikke nødvendigvis bedre enn rimelige, men jeg mener at det beste for både turgleden, miljøet og lommeboka er å velge kvalitet som holder lenge. 

Sist oppdatert 24.01.18

Varm, men ikke svett


På tur er det viktig å holde kroppen varm - men ikke så varm at den begynner å svette. Svette er som frostvæske - når kroppen blir varm produserer den svette for å kjøle deg ned. På kalde dager er det derfor ekstra viktig med tøy som transporterer fukt vekk fra kroppen. 

Lag på lag. Det er luften mellom lagene du har på som holder deg varm. Velg skallbekledning som er romslig nok til at lagene under får nok luft mellom seg. 

Skalljakke og bukse ytterst må gi god bevegelsesfrihet, puste godt og ha store lufteåpninger under armer og langs bein. Hetta må sitte godt og kunne strammes inn for å beskytte mot vind, og den må ha plass til hjelm dersom du går på randonee-ski. Vinterstid velger jeg pustende softshelljakke med windstopper. Er det fare for våt nedbør tar jeg Goretex-jakka. Er det skikkelig kaldt, kan man også bruke bomullsanorakk.

Tenk vekt, vekt, vekt. Pakk med deg akkurat det du trenger på tur! Når du ikke drasser på tunge ting og har med mye unødvendig stæsj, sparer kroppen mye energi og du sliter, svetter og fryser mindre.

Bruk hodet. Gå jevnt og rolig slik at du ikke blir svett. I fjellet skal du ikke gi gass i oppoverbakkene slik mange nybegynnere gjør, men senke farten og gå rolig. Det er ingen seier å komme gjennomvåt opp til et vindfullt fjellpass hvor den effektive temperaturen er mye lavere enn termometeret skulle tilsi. Sikkerhet i fjellet handler om å gå med gode marginer og ta vare på seg selv og andre underveis.



Super Thermo netting innerst, ull utenpå


Brynje Super Thermo netting
Overoppheting og nedkjøling er hovedårsakene til kroppens energitap. Med netting innerst på kroppen motvirkes begge deler. I 25 år har jeg brukt longs og trøyer i grovmasket netting laget av 100 % polycolon. Nettingundertøyet har en unik, tettvevd konstruksjon som gjør plaggene svært godt egnet til krevende, kalde turer og tøff fysisk aktivitet.

Brynje leverer Super Thermo netting av polycolon til forvaret, til ekspedisjoner i Arktiske strøk – og til fryspinner som som liker å holde varmen på tur. Dette er Super Thermo nettings fremste egenskaper:


  • Ved høy aktivitet trekker polycolon netting nesten ikke til seg fukt, men fordamper overskuddsvarme vekk fra kroppen.
  • Ved lav aktivitet er du sikret optimal isolasjon fordi nettingen motvirker kuldebroer, dvs. "hulrom" mellom hud og tøy som kan romme kald luft.
  • Det er få kontaktpunkter mot huden. Grov netting i polycolon klistrer seg ikke til kroppen slik våte ulltrøyer gjør.
  • Nettingen tørker svært raskt og veier 40 % mindre enn bomull.
  • Nettingen lukter lite selv etter mange dagers bruk og kan vaskes på 95 C. Hyppig vask reduserer ikke kvaliteten; materialet er ekstremt sterkt. 
  • Selv om nettingen er grov, føles den svært myk å ha på.

Under åpen himmel
Jeg bruker aldri ullnetting eller ulltrøye innerst på kalde turer. Ullnetting og tettvevde ulltrøyer trekker til seg fuktighet. Ullnetting vil tørke raskere enn en vanlig tettvevd ulltrøye, men den transporterer ikke fukt vekk fra kroppen like effektivt som netting av polycolon.



Kald rompe? Dropp truse og gå med netting innerst


Ikke alle dager er som denne, @bjorntinden :-)
På kalde dager har jeg netting innderst, også på rompa. Utenpå nettingen har jeg ullboxer/ulltruse. Utenpå der igjen har jeg lang ullstilongs. Du blir mindre kald på rompa når den ikke er i kontakt med ei klam truse. Nettingen skaper luftlag mellom hud og ull-lag, noe som gir mer varme. NB, netting kan gi "skrubbsår" mellom bena, så opplever du dette tar du heller ulltruse innerst. 

Er det skikkelig kaldt, kjører jeg på med en romslig Arctic Boxer shorts utenpå ullstilogsen. Da er jeg oppe i 5 lag (netting, ullboxer, ullstilongs, netting, ull). For å få plass til alle lagene, trengs en romslig skallbukse. Selv om du går med mange lag blir du likevel veldig kald dersom du presser kroppen inn i for trang skallbekledning. Don't look hot - stay hot! Det som er viktig, er at lagene får luft mellom seg, og skallet må gi optimal fukttransport. Derfor velger jeg kun skallbukser med bib og mulighet for å løsne i livet. Når du løsner i livet kan fukt sige opp langs kroppen og ut gjennom lufteåpninger i jakka. Dette er viktig når det er kaldt og du ikke kan åpne for å lufte langs beina. Buksa må ha glidelås foran som kan åpnes nedenfra, og "do-luke" bak som gjør det mulig å gå på do uten å måtte kle av på overkroppen. Nevner også at alt av skall må ha tapede sømmer på innsiden; det gjelder også vindvottene.



Spesielt om toppturer på randonee-ski


Peakbook.org: Tur ved Leirvassbu
På opptur må du ha få lag under skalljakka slik at du ikke begynner å svette straks kroppen begynner å røre seg. En god regel er at du skal fryse litt før du begynner å gå. Jeg har bare Super Thermo Zip Polo nettingtrøye og en tynn langermet ulltrøye utenpå. Gå jevnt og rolig slik at du ikke blir svett. Reguler temperaturen ved å holde passe tempo, ta klær av/på og åpne/lukke lufteåpninger under armer og langs bein.

Koordiner skiftestopp i grupper slik at alle skifter samtidig. Husk at de som er kledd i færre lag for å gå oppover, fort blir kalde når de må stå og vente på folk som stadig må stoppe og skifte.

Inni randostøvlene må du ikke ha sømmer, dvs stilongsen skal ikke ned i støvlene. Velg derfor nettingstilongs med 3/4 lengdeArctic Longs 3/4 er også et bra alternativ. Gå med lange strømper som stikker ut av støvlene og går utenpå stilongs. Du blir fort kald hvis du må stoppe underveis for å fikse gnagsår og "støvelvondter". Ta gjerne på compeed og sportsteip før du begynner å gå.

Velg randostøvler som ikke er for små og som har plass til en god såle og tykke sokker. Støvlene bør ha færrest mulig detaljer / spenner / tilbehør som må justeres underveis og på toppen før du skal kjøre ned. Det blir fort svinaktig kaldt på fingrene når man skal fikle med småtteri. Ha alltid med leatherman.

Du trenger Goggles / slalombriller for å se godt og hindre at snø og kulde skaper problemer for øynene på nedturen.

Går du på fjellski anbefaler jeg eks. Alfa Polar, en skistøvel for de virkelig kalde dagene.



Lunsj-rutiner og stillesitting på kalde steder
  • Velg lunsjplass med mest mulig le for vind, og helst med en beliggenhet som gjør at du kan begynne å gå i oppoverbakke etterpå for å bli varm.
  • Grav ut "lunsjsofa" med ultralett snøspade. Legg skiene på hodet oppå "sofaen", gjerne med feller på (hvis du skal gå oppover etterpå).
  • Sett deg inn i Fjellduken med hele kroppen. Før du har sittet inni en vindsekk med hele deg mens vinden blåser utenfor, har du ikke til fulle forstått hva vindsekk egentlig handler om. Ta med sekk og sitteunderlag inn. Husk at du kan sitte på sekken ved behov, men den egner seg best som ryggstøtte. Tenner du en gravlykt, har du en liten ovn! Pass på å lufte ut osen fra lykta.

    Jeg traff min Bjørn i en vindsekk midt utpå Smørstabbreen. Han var varm, og jeg var kald - en klar win-win situasjon. Så jeg anbefaler definitivt vindsekk med plass til to :-) 
  • Ta av skalljakka og den ytterste våte ulltrøya. Utenpå nettingtrøya tar du på tørr, langermet ulltrøye. Utenpå netting og ulltrøye tar du på dunjakke. La alltid dunjakka få ligge løst øverst i sekken slik at du kan hive den på raskt ved behov.
  • Du mister mye varme gjennom hode, hals og håndledd. Ta på tykke tovede ullvotter, tykk lue eller balaclava og bruk hetta på dunjakka selv om du føler deg varm og tror du ikke trenger det. 
  • Når du spiser vil blodet trekke seg ned til magen for å "bearbeide" maten. Da blir det mindre blodgjennomstrømning til fingre og tottelotter. Gå minst mulig rundt i snøen med kun skistøvler på. Bena bør inn i fjellduken sammen med resten av kroppen. Løsne gjerne på skoene mens du spiser og beveg tærne. Fryser du veldig kan du ta av skoa og putte bena ned i ryggsekken. Tovede ullvotter kan tres på føttene, evt kan du stikke dem inn i armene på dunjakka. Kalde hender kan du varme under dine egne armhuler, evt. kan din turkamerat stille magen til disposisjon.
Friår i fjellet. Rando hver dag.
  • Spis og drikk nok. Vær sikker på at termosen er i orden før turen. Skru alltid proppen godt igjen. Drikk mye på morgenen før turen starter, og drikk mye varmt i lunsjen. Sukkerholdig solbærsaft etc. gir masse energi. Varmt vann er mye bedre enn kaldt vann - da slipper kroppen å bruke energi på å varme opp vannet selv. Spis gjerne varm Real Turmat i stedet for kald niste. Frosne hender kan holde rundt den varme posen mens maten godgjør seg. Tilfør Real Turmat nok væske før du spiser. Ta gjerne to lunsjer hvis du trenger det, og spis lenge før du "går tom" og begynner å tenke uklart. Kulda gjør at kroppen forbrenner mer. Hvis kroppen ikke har nok væske og brensel, vil den prioritere å holde varmen i "vitale kroppsdeler" fremfor føtter, tær, fingre og ansikt.
  • Ta på den våte ulltrøya igjen når du skal begynne å gå. Ja, det er kanskje litt ekkelt i starten, men det hjelper bra med netting under. Etter hvert merker du ingenting og varmen brer seg. Har du kun èn tørr trøye med (for å spare vekt), kan du ikke risikere at den også blir våt. Da blir du kald på neste stopp.
  • Begynn gjerne å gå oppover eller kjøre nedover med dunjakke og tovede ullvotter + vindvott utenpå. Ta av når du er varm nok.
Kald vinterdag. Vang i Valdres.

Kalde hender
Hansker som skiller fingrene er ikke bra når det er kaldt. Du må kunne bevege fingrene inntil hverandre når de er kalde, og la tommelen få si "hei" til resten av gjengen. Split mitt / hummerhansker er gode å gå med oppover på ikke alt for kalde dager, men blir de våte er de ikke dugandes resten av dagen. Vindvott + tovet ullvott er gull. NB: Tovede ullvotter funker ikke uten vindvott utenpå. Vinden blåser tvers igjennom, og det blir fort hull.

Det finnes flere typer tykke votter på markedet, for eksempel dunvotter og handsker/såler med batteri (ikke miljøvennlig). Sistnevnte har jeg ikke prøvd, men for folk som sliter med dårlig blodtilstrømning til fingre og tær og kanskje også har vevsskader (som de kanskje ikke vet om selv en gang), kan dette være løsningen. Et annet tips er votter av moskusull, som visstnok skal være verdens varmeste ull.


Tiss og bæsj

Kroppen bruker energi på å knipe igjen. Denne energien bør du heller bruke på å holde kroppsvarmen. Gå på do når du må, selv midt på natta når du ikke har lyst. Dasspapir til tissing er unødvendig forurensning. Trenger du papir, skal du brenne det etterpå.


Hjelp hverandre
Ting går greiere når man hjelpe hverandre. For eksempel pleier jeg og min turkamerat å hjelpe hverandre å åpne og lukke under armene på hverandres jakker. Vi hjelper også hverandre å putte luer i topplokket, hente ting osv. slik at vi slipper å stoppe, ta av sekker, fryse på hendene osv.


Kort om telt, sovepose, liggeunderlag, pulk, snøhule/kantgrop



Helsport Fjellheimen X-trem Camp
  • Legg Fjellduken King Size på teltgulvet under liggeunderlag og soveposer. Vil dere ha det enda varmere legger to personer seg inn i sekken med både liggeunderlag og soveposer. Dette øker temperaturen betraktelig.
  • Du trenger gode liggeunderlag fordi kulda trekker opp fra bakken. Jeg bruker Mammut bamse extreme skumliggeunderlag nærmest bakken og superlette Mammut Light Pump Mat oppå der igjen. Sistnevnte er svært lett og godt egnet til overnatting på fjelltopper. Er du på tur med pulk kan du gjerne investere i tyngre oppblåsbare liggeunderlag med dunisolering innvendig. Uansett er det viktig med skumliggeunderlag; hvis det oppblåsbare underlaget skulle punktere kan du fryse deg fordervet. 
  • Legg to varmeflasker som tåler kokende vann i soveposen - en i fotenden og en midt på. Jeg anbefaler Nalgene flasker. Tre våte sokker utenpå flaskene. Det er herlig å legge seg med lunk i posen, og kroppen bruker mindre energi på å varme opp omgivelsene.
  • Ikke sitt på ræva og frys før du skal legge deg. Ta deg en kveldstur, hopp og sprett og få opp blodsirkulasjonen. Få fyr på varmeovnen som skal varme opp soveposen - nemlig kroppen din!
Eventyrlig natt under åpen himmel.
  • Ikke pakk inn kroppen i for mye klær i soveposen. Kroppen din er varmeovnen som skal varme opp luften i soveposen. Har du på for mye klær, klarer ikke kroppen dette, og du blir garantert liggende og fryse. Jeg sover alltid med to lag tykke gode ullsokker (de ytterste kan gjerne være tovede), Brynje Arctic LongsBrynje Arctic Zip Polo med tommelfingergrep og Arctic Balaclava. Sistnevnte er viktig slik at man ikke mister varme fra hode og hals. Luer glir ofte av i løpet av natta, og du sover dårlig hvis du ligger og er redd for at lua skal gli av. Ørepropper er lurt hvis det ligger "snorkere" i nærheten; god søvn er viktig for at kroppen skal yte maks neste dag.
  • Alle våte klær tar du med inn i soveposen og fordeler over hele deg slik at det tørker. Ikke legg vått tøy i en klump nederst. Ta med sålene til skistøvlene inn i posen.
  • Legg skallbekledning langs kantene/ rundt deg som ekstra isolasjon inni Fjellduken.
  • Husk gassbrenner og gassbokser som passer til brenneren (hvis ikke, får du dessverre ikke fyr. Svært kjipt. Møkkakjipt.). Stapp gassboksen i soveposen om morgenen, da får du lett fyr.



Fett og mat


Det er en fordel med noen kilo ekstra slik at
man ikke fryser. @bjorntinden nyter middag
Leirvassbu med god samvittighet.

  • "Spis deg opp" før lange kalde turer og ha med deg fet mat underveis. Uten fett på kroppen fryser du mer.
  • Ikke vask vekk det naturlige fettlaget du opparbeider deg på vintertur. Fettet holder deg varmere. Smør gjerne på kuldekrem.




Eie mindre. Leve mer. Samle gyldne øyeblikk. Gjennomføre små og store drømmer. Det er ikke tanken som teller!




Se også:


Hm - noe jeg har glemt, tro? Kom
gjerne med tips og innspill. Det greieste er om du sender meg en personlig melding på Facebook :-)


Vennlig hilsen
Christin Oldebråten

Under åpen himmel på Uranostind




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar